Religion og fordommer
Jeg er ikke religiøs. Jeg er en nokså hardbarket ateist, dog har jeg respekt for andre syn på livet og dets opprinnelse enn mitt.
Men en ting som fascinerer (hvis det er riktig ord), er noen av holdningene som i svært mange tilfeller virker å følge med religionen. Mange religiøse, spesielt av de som tilhører midtøstenreligionene, virker å være utstyrt med en del fordommer.
Jeg sier ikke at det ikke er fordommer blant ikke-troende heller. Fordommer er til en viss grad naturlig, man er skeptisk til det ukjente, og foretrekker det trygge.
Jeg tror alle mennesker i bunn og grunn er bygget som rasjonelle vesener. Vi handler mer eller mindre rasjonelt, ut i fra de premisser vi legger til grunn. Disse varierer selvsagt fra menneske til menneske.
Da vil jeg tro at varierende grad av fordommer kommer av disse varierende premissene. Det som forundrer meg, er hvordan mennesker som tilsynelatende har de samme premissene (Bibelen) for sitt livssyn, kan ende opp med så totalt forskjellige fordommer.
Jeg er tjue år gammel, bor i en by og tar høyere utdanning. Jeg kjenner ikke veldig mange dypt religiøse mennesker. De jeg kjenner som erkjenner Jesus Kristus som sin frelser, er imidlertid veldig avslappet i forhold til, for eksempel, homofile.
De man blir eksponert for gjennom diverse medier har et litt annet syn på ting. Selv om de forholder seg til den samme boken og den samme gudsskikkelsen, lager de et helvete hvis homofile vil være prester, gifte seg eller begraves. (Det siste har jeg ikke hørt om i Norge, heldigvis.)
Det er da jeg begynner å lure. Det er lett å skylde på religionen, ettersom det er det disse galningene med skilt og bilder av aborterte fostre selv gjør. Men svært mange klarer jo å la være og oppføre seg som krakilske idioter, selv om de liker å lese Bibelen.
Kanskje de gjør det fordi de rett og slett er noen krakilske idioter, og tilfeldigvis også religiøse.
Jeg skriver ikke dette for å forsvare religion, for jeg har ikke veldig mye til overs for det. Men mange antireligiøse bruker slike eksempler for å “ta” meningsmotstandere (dvs religiøse). Kanskje man heller bør konsentrere seg om religionen når man argumenterer. Som for eksempel hvor totalt usannsynlig store deler av Bibelen faktisk er.
